Torsdag den 17. april, fyllesjuk og jævlig, satte jeg meg inn i bilen til Stine Lille og kjørte avgårde for å treffe Tobias i Örnsköldsvik. Reisen var fyllt med nervøsitet, forhåpninger og spenning. Samtidig fant jeg ut at å kjøre 8 timer alene gjennom skogen i Sverige ikke er det kuleste som finnes når man er fyllesjuk.
Vel fremme ble jeg møtt av Tobias på bensinstasjonen, og ble vel igrunn sjarmert med en gang (men det var jeg jo allerede blitt etter alle samtalene vi har hatt før møtet og). Jeg tilbrakte 4 dager hjemme hos han og hans familie, hadde det veldig fint, og i skaffet oss matchende Tatoveringer! Örnsköldsvik er en søt liten by.
På søndagen skulle jeg tilbake til Trondheim og da ble Tobias likesågodt med meg for å tilbringe en uke med meg her i barteby. Godt på vei klarte vi å strande in the middle of nowhere på et fjell da bilen gikk tom for kjøleveske, men heldigvis kom en gammel, svensk dame kjørende til unsetning og tilbød seg å kjøre til nærmeste bensinstasjon (3 mil unna) for å kjøpe kjøleveske til oss og komme tilbake til oss med den. Så snillt! Men etter 9 timer var vi endelig fremme i Trondheim.
Etter å ha hatt min kjære hos meg i over en uke, og hatt det veldig fint med han på kafé, russefesten og lignende, syns jeg nå det var veldig dumt å se han gå på toget for å vende tilbake til sitt hjemsted. Men vi ser vel hverandre om ikke så altfor lenge igjen håper jeg. Jeg må bare bli ferdig med eksamen, og i tillegg bli rik først.
0 comments:
Post a Comment